Dette er bygda mi. Jeg er født på Øksnes, sykestua, Skogsøya, og er oppvokst på Stø.

Utflyttet mer eller mindre siden april 1972, og har med konstant og økende "heimlængsel" overlevd det å bo

både i Finnmark og Sør Trøndelag.

Resultatet av å ha levd med slik "heimlængsel" finner du på sidene om hytta som vi har fått bygget her på Stø.

Glad i naturen er jeg, og sterkt forutinntatt når det gjelder stedets fortreffelighet med hensyn til lys, sjø, luft, fjell og vidder.

Lokale bærslag som multer, tyttebær og blåbær, blandet med jevnlig inntak av fisk, rype, elgen til Kyrre samt en

og annen medbrakt hjortefilet fra Lensvik i Sør Trøndelag er med på å krydre tilværelsen og å gjøre naturopplevelsen større.

Mat kan nytes i storslått natur og gjør sitt til at det å ha et sted som hytta i Stø å reise til gjør livet litt bedre for oss alle.

Og så vil jeg nevne midnattsola. Det kan ikke tenkes noe finere enn å få sitte på en bergknaus i strandkanten ei sommarnatt

og bare la midnattsola gli over himmelen, stille... stille... en og annen måke skriker opp i sin irritasjon over

naboen, eller kanskje det var avkommet som var urolig igjen.

Så blir det stille igjen, og du hører bare dine egne hjerteslag som akkompagneres av sjøen som dovent slår mot berget.

Alle årstider har sin sjarm heter det og vi har vel alle en formening om hva vi liker best.

Det er trivelig med solfyllte dager i solveggen mens en prøver å lese en bok samtidig som myggen håper på

at varmen har satt alle sanser ut av spill og prøver å angripe i et ubevoktet øyeblikk.

Hyggelig nok det men min årstid er høsten, gjerne litt uti september, kald og klar, med fine farger oppetter fjellsidene.

Så er det vinter og lukten av sjø og fisk slår mot deg i de lange og kalde vintermånedene

og beruser deg med tanker om en svunnen tid da havet var rikt på fisk og havnene tidvis var fulle av folk og båter.

Dette er nok et scenario som er borte for alltid.

Eller som Terje Nilsen sier det i visa om Mjelle; "Der kan æ gå og drøm mæ bort aleina, om tie som førr alltid e førrbi".

Men havna lever ennå og er vel verdt et besøk.

Når du kommer til Stø kommer du "ut til naturen" og Stø er en "perle" lengst nord på Langøya i Vesterålen.

Det er nok kanskje enkelte som vil hevde "jammen tar han hardt i" og at dette utsagnet er en "påstand",

men, til dere vil jeg si at det finnes et gammelt ordtak som sier;

"Der geita er født, der trives ho best".

Som før nevnt, ta en tur til bygda utmed havet og "la sansene ta hva de får"....

((Som før nevnt bor familien Brun ved Heimdal i Trondheim, noe den vil fortsette å gjøre,

men hytta i Vesterålen vil være tilholdssted når vi er der oppe i nord, og det er vi ofte)).

 Du er velkommen.