En dag kom en gammel kjenning seilende inn på havna.
Det var to ting alle besøkende var enige om: det er tunge bakker oppover, men utsikten når en er oppe får en til å glemme alt slitet!
Mens vi sitter og koser oss med kaffe og kake kommer en gammel kjent dame seilende inn på havna. Det er Ms Mårøy eller Ms Leonora som skuta nå
heter. Som Ms Mårøy gikk hun i lokalfart i Finnmark fra 1956 da hun ble bygget hos Kaarbø i Harstad og til hun ble solgt til Halvard Mikkelsen i
Myre i 1980—81. Her ble hun brukt i bruksvakt tjeneste frem til i vinter (2003) og solgt til Tysfjord. Den nye eieren bruker båten til kystopplevelser
og skal holde til i Stø denne sommeren for å frakte turister på hvalsafari. Det er ganske spennende å se båten igjen. Jeg var to år om bord der.
Men det var da det, i gamle dager liksom.
Vi har for noen dager siden vært innom Øksnes Entreprenør og kjøpt ovn. Denne har stått i garasjen hor Kyrre og nå er det på tide å ”bryte” den
oppover bakkene. Først blir løse deler tatt ut. Så blir dørene tatt av. Den er blitt litt lettere så vi går på et forsøk.
Karin og Karsten tok tak i hvert sitt bein og jeg tok tak i toppen. Dermed bar det opp bakken. Sakte men sikkert gikk vi først litt over halvveien. Så
var det pause. Vi fikk ovnen trygt plassert i gangen og var skjønt enige om at det hadde jo gått veldig greit egentlig. Da vi kjøpte ovnen fikk vi også
med en pipeinnsats som skulle monteres inni pipa. Siden ingen av oss hadde sett en sånn innretning lurte vi fælt på hvordan dette skulle gjøres.
Her tar vi en liten "pust I bakken" mens vi strever oss oppover bakken med ovnen mellom oss.
Tungt er det men det ser likevel ut til at vi er ved godt mot.