Å gå søndagstur er helt vanlig, for de fleste av oss, men å gå søndagstur langs fjæra er kanskje ikke så vanlig, om du da ikke er så
heldig å få bo ved kysten og ellers får være oppegående og iorden.
Det må du nemlig være om du legger søndagsturen til et bortgjemt sted som Langvardalen mellom Stø og Nyksund.
Ikke sånn å forstå at det kreves av deg at du er idrettsmenneske.
Nei langt ifra, men du må være i stand til å ta deg frem i ganske kupert terreng.
Turen startr i Valen i Stø og tar deg som sagt langs fjæra vestover mot Nyksund.
På dette bildet ser du ikke Nyksund og ikke får du se det heller for det er ikke dit vi skal. For å gå til Nyksund krever mer av deg enn en liten
søndagstur til Langvardalen.
Altså, turen starter i Valen og du kan lese om ruta på ei infotavle som står der.
(Dette er forresten like ved stø Bobilcamp som forresten åpner for sommersesongen i mai hvert år.
Det skal jeg skrive noen ord om en annen gang).
Det er alltid noe å se på eller lytte spesielt etter på slike turer. selv på vinteren.
Naturen er jo selvfølgelig praktfull, her som andre steder langs vår langstrakte kyst.
På sjøen eller et av de mange sjærene kan du se kobben som ligger og ruller i rein vellyst etternok
et herremåltid med fisk.Visste du forresten at en voksen krabat av denne sorten setter til livs ca. 60
kilo fisk hver dag. Utrolig ikke sant.
I luften svever ørna. Stor, ja jeg vil si majestetisk, glir den ut fra berghyllene og seiler ut over havet.
Det er vel nå i denne tiden den holder på å ordne med neste generasjon.
Så seiler den høyt der oppe utover havet, på jakt etter mat den også, mens vi stopper opp et lite oyeblikk for
å følge den et stykke på veien. Ja det er et utrolig syn. Hade forresten besøk av ei ørn I "hagen" denne søndagsmorran.
Jeg observerte den mens jeg satt og koste meg med morraskaffen. Det var helt tilfeldig at øynene registrerte en bevegelse
i vinduet som vender mot vest. Og der var den, ikke mer en ca 60 - 70 meter fra hytta. Trolig på jakt etter småkryp.
digitalkameramed bedre zoom står allerede på ønskelista til jul. Eller kanskje på stordagen. Hint, hint Karin.
Her har følget denne søndag formiddag kommet til Skipssand.
Dette er ei ca. 4oo meter lang sandstrand som er mye besøkt av både lokale og besøkende utover sommeren.
Ja her kan det til tider være ganske folksomt og dette er jo også ei strand hvor det faktisk går an å bade.
yndlingsplassen på stranda er i østenden. Det er jo naturligvis varmest her utover ettermiddagen på gode soldager.
Ja, forresten varmt og varmt. Det er vel sånn ca. 12 - 13 grader i sjøen og det er vel så varmt som det kan bli her ute.
Vel vel Skipssand er et yndet sted for diverse utflukter fr mange mennesker om de nå bader eller tar seg hit for turen sin del.
Vi har passert både skipssand og Enge og her har Kyrre tatt oppstilling ved et av merkene ( T ) som Turistforeningen
har merket turløypa med. Du vil se disse merkene hele veien og de er jo selvsagt lagt der for din sikkerhet.
De er også lagt der for å lede deg frem langs den letteste stin å gå.
Enge, om stedet Enge er å si at dette er ei stor rullesteinsfjære.
I tillegg kan jeg vel nevne den naturlige vannkilden som finnes her.
Mange er de som har fått slukket tørsten i kilden på Enge.
Vi har nå komet så langt på turen at Langvardalen begynner å åpne seg.
I bakgrunnen kan du skimte noen hytter og det er ikke mange av de heller.
Kun fem og disse hyttene er flittig brukt.
Formålet med vår tur er å besøke hytta til Kyrre og Ingrid.
Dette er ei lita enroms koie som er bygget i 1944.
Stedet ble i sin tid døpt for Skogheim og har siden stått her i Langvardalen i storm og stille.
Kyrre og Ingrid kjøpte stedet i 2002 og siden da har det vært mange, både søndagsturer og andre dagsturer hit.
I vannet nedenfor hyttene er det mulig å både bade og fiske om en skulle ha lyst til det.
Det er iallefall koselig å være her ute i Langvardalen, og det er veldig hyggelig å vite at der står ei hytte og venter på
en søndagsfotturist en annen gang.